Kjærlighet
ons, 02/08/2012 - 09:38 | 
jane-mysen
Jeg har 100 refleksjonskort liggende i en nydelig kinesisk stoffpose. PÃ¥ hvert kort er det skrevet en dyd.
Jeg leser, konsentrerer meg om å forstå den virkelige betydningen av ordene. Det er en god start på dagen, synes jeg, og kanskje hjelper det meg med å bli et bedre menneske.
I dag trakk jeg kortet hvor dyden kjærlighet beskrives. Jeg leser teksten flere ganger ... 
Kjærligheten er kjernen i vår eksistens. Den er den livgivende kraft som gir oss energi og retning. Den forbinder et hjerte med et annet.
Kjærlighet er uimotståelig hengivenhet til et menneske, et sted, en ide eller for selve livet.
Kjærlighet er å verdsette andre og behandle dem med ømhet.
Kjærlighet blomstrer ved aksept og verdsettelse. Den har evnen til å helbrede. Den oppfordrer oss til stadig forbedring, mens vi frigir behovet for å kontrollere eller forme noen i vårt bilde. Næret av engasjement og krydret med godhet er kjærligheten vår største gave.
The Virtues Project
Deretter snur jeg kortet og leser på baksiden:
"Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, ... Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt"
Midt på kortet står det skrevet en affirmasjon - ord du kan øve på, for å vende sinnet mot kjærlighet:
Jeg tillater meg selv å ha dype relasjoner.
Jeg forplikter meg helhjertet.
Jeg viser kjærlighet gjennom vennlige handlinger.
Jeg godtar og verdsetter dem jeg elsker.
Jeg jobber med meg selv i den grad kjærligheten krever det.
Jeg verner om det jeg elsker i livet mitt.
For meg er kjærlighet det jeg føler til alt omkring meg, til mitt hjem, mine dyr, mine barn, barnebarn, venner, foreldre, samboeren min, naturen og arbeidet mitt. Det vanskeligste er å elske seg selv, synes jeg. Slik blir det når man er selvkritisk og har store krav til seg selv. På en måte er det bare det beste som er godt nok, man klarer ikke å fylle alt.
Samtidig vet jeg at jeg evner å føle kjærlighet for andre - den er sterk og uten grenser. Jeg går gjerne i bresjen for de "svake", selv om det betyr at jeg vil få vanskeligheter selv.
Men når det gjelder å kjempe for meg selv er jeg ikke fullt så pågående. Jeg vet at mange har det slik, særlig kvinner. Vi er vant til å gi, ofte over evne. I perioder av livet glemmer man seg selv - særlig barna betyr alt. Så er det så mye man skal takle, så mye kjærligheten skal omfavne og kjempe for.
Dette er tankene mine en onsdagsmorgen, etter å ha lest dagens refleksjonskort.
Kortet ligger på skrivebordet mitt resten av dagen - jeg leser det mange ganger, og kanskje vokser min evne til å føle og forstå kjærligheten enda litt ...
Jeg er takknemlig for kjærlighetens gave. Den er mitt skattkammer. 
Hva tenker du når du leser dette? Hva er kjærlighet for deg?
Kommentarer
For et herlig innlegg!
Kjærligheten er mitt alt tror jeg. Nå som jeg virkelig har funnet den, er det noe jeg ikke gir slipp på uten kamp!
MÃ¥ten det beskrives her treffer meg rett i hjertet :)
Kjærligheten er alles' ALT -
Kjærligheten er alles' ALT - det er så synd at ikke alle forstår det
Ønsker deg en nydelig dag sammen med dem du elsker, håper den blir akkurat slik du ønsker. Varm klem fra meg
Er det ikke rart ...
Er det ikke rart at det skal være så vanskelig å elske seg selv? Og det er som du skriver: At man ved å elske seg selv, blir mer i stand til å gi enda mer til andre.
Det er alltid noen å ta vare på og vise hensyn overfor. Det er viktig ikke bare å gi også, det er vel så viktig å kunne ta imot. For man er ikke et evighetshorn, men trenger litt påfyll en gang iblant.
Dyr gir mye kjærlighet - et godt eksempel på hvor mye dyr kan ha å si for et menneske, ser jeg i den yngste datteren min Iselin. Hun har Asperger, og sier ofte at hun ikke ville ha vært der hun er i dag hvis det ikke hadde vært for dyrene vi har. De forstår henne, sier hun.
Jeg kjemper også for meg selv. Vi er like der også :) Nå om dagen ser jeg mye på meg selv i speilet, sier at jeg er god nok. Sier det til meg selv så ofte jeg kan. Jeg husker da jeg var i tenårene og yngre - jeg hadde ikke et kompleks, bare var den jeg var. Så begynte folk å si ting, som fikk meg til å tenke og se på meg selv med andre og mer kritiske øyne.
Så er det innsiden, dypet, sjelen, hjertet - jeg tror at alle innerst inne har en kilde av kjærlighet.
Sender deg mange go`klemmer og et slengkyss fra den ene skogen til den andre <3
Nydelig innlegg Jane, bare
Nydelig innlegg Jane, bare nydelig!
Kjærligheten ja.. Alt det du har skrevet kan jeg skrive under på, jeg kunne ha skrevet en hel bok om kjærlighet og hva jeg føler når ordet kommer opp. Men du sier det så fint, og du beskriver det så vakkert at jeg vil gjerne få henge meg på dine ord :)
Det vanskeligste for meg også er å elske meg selv, for den jeg er, både mine svakheter og min styrke, men jeg har lært mye de siste årene og synes selv jeg har blitt flinkere. Jeg prøver så godt jeg kan fodi jeg føler at dersom jeg gir meg selv mer "kreditt" så er jeg også mer i stand til å gi enda mer til andre. Jeg kjemper for de "svake", der er jeg som en løve dersom det gjelder, men jeg kjemper også fr meg selv, slik at jeg kan en dag si: "Du er god nok som du er!"
Igjen, en nydelig tekst Jane :)
Varme glaidegklemmer sendes til venninna mi i den andre skauen :)
Skriv ny kommentar