Avslutningen på et manus
fre, 01/13/2012 - 10:11 | 
jane-mysen
Da nærmer det seg slutten på enda et manus, og dagene fylles med større utfordringer enn ellers.
De siste dagene før et manus avsluttes, er intense. Handlingen lever i meg morgen som kveld, jeg tenker ikke på annet, drømmer ikke om annet.
Jeg glemmer tannlegetimer, frisørtimer, i går kom jeg for sent til et møte. Det er som om hodet mitt er fullt av tatere og steder de besøker, jeg kjenner kulde, varme. Når jeg slå av pc`n, hører jeg fremdeles hestebjellene og stemmene, eller kjenner duften fra Annas sterke "taterkaffe".
Det hender jeg blir spurt om hvem av personene jeg er i manuset. Det er et vanskelig spørsmål - jeg er alle! Jeg er den som har det vondt, jeg ler, jeg danser og spiller munnspill. Jeg bearbeider sorg og løser konflikter. Jeg gjennomgår alt det du leser om.
I natt våknet jeg og måtte stå opp fordi jeg hadde glemt noe i handlingen som jeg måtte få skrevet ned på en lapp. Deretter ble jeg liggende våken og vri meg. Var det noe annet viktig jeg hadde glemt?
Jeg går en times tur hver dag - når jeg holder på å avslutte en manus, klarer jeg ikke å glede meg over naturen som ellers, men kan gå en mil nesten uten å slippe handlingen med tankene. Har jeg valgt en bra cliffhanger? Er handlingen i boken god nok? Er det nok spenning?
På mange måter er jeg i en sårbar situasjon nå. Følelsene mine ligger både i og utenpå kroppen. Jeg føler med Elias som må ta privatundervisning hos skolelærer Knudsen, enda han ikke liker ham, og en av de andre personene i galleriet mitt er dødssyk. Hvor lenge skal jeg la ham leve? Og hva skjer med de etterlatte?
I bøkene mine er jeg herre over liv og død. Det er jeg som bestemmer, livet ellers er ikke lett å styre.
Når jeg har det som nå, skal det ikke skje mye i det virkelige livet før jeg er "ute å kjøre". Det er sjelden jeg krangler med folk, men det har skjedd, og det HAR skjedd når jeg holder på å avslutte en bok. Da blir det for mye - da er det som om hodet mitt eksploderer. Da må jeg passe meg, slik at jeg ikke gjør det for stort - passe meg, slik at jeg ikke mister fokuset på manuset - samtidig må jeg ordne opp, det er i hvert fall det jeg ønsker å gjøre.
Dagen i dag vil kreve mye av meg, jeg må skjerpe konsentrasjonen. For nå nærmer det seg slutten på manus nummer femti, og jeg vil at det skal bli en god bok. Jeg vil at det ikke skal være for mange feil - jeg vil levere et manus som også konsulenten kan glede seg over. Et manus som lever.
Jeg ønsker deg en god dag, før jeg går inn i siste fase.
Kommentarer
SÃ¥ flott!
Så flott å kunne få ta del i hvordan du tenker og føler når du skriver bøkene dine :) Jeg tror nok du gjør veldig rett i å ta deg en times tur hver dag, for å få litt avstand fra skrivingen. Samtidig som det kanskje inspirerer til ting du vil ha med i bøkene dine :) Men jeg kan forstå at det kan være vanskelig å slippe taket i det og ta helt fri fra skrivingen når det er så mye som skal på plass.
Jeg håper du husker å ta vare på deg selv oppi alt dette, sånn at du ikke brenner deg helt ut. Du skal jo fungere utenfor bøkene også!
Gleder meg til å lese neste bok, det er like spennende hver gang! Stor klem fra meg :)
Heisann!
Det er nå bare sånn jeg har det :) Selv om jeg ligger langt foran skjemaet, blir det slik mot slutten av et manus. Og jeg vet at det er viktig å ta seg en pause en gang iblant - å gå tur er jo kremen, da tar man mange fluer i en smekk. Som du nevner, gir det inspirasjon til kommende bøker, og jeg blir mer våken og opplagt. Man blir ganske så slapp av å sitte foran pc`n hele tiden. Hadde jeg ikke gått så mye, hadde jeg nok ikke vært mye i form.
Min største last er trøstespisingen, småspisingen, kall det hva du vil hehe. Er stadig nedi skuffer og inni skap, snoker og plukker, spiser alt jeg kommer over. Det skulle jeg gjerne hatt mer kontroll over :)
Til slutt vil jeg skrive at jeg er glad for at du leser bøkene mine - kjempeglad!
Så ønsker jeg deg nydelig kveld!
Kjære Jane. Dette var veldig
Kjære Jane.
Dette var veldig interessant å lese.. Dine tanker og følelser rundt det å skrive og ikke minst det å skulle avslutte et manus. Jeg kan godt tenke meg at dine tanker rundt sluttførelsen av et manus er i opprør og at du ikke kan konsentrere deg om annet. Du tenker og grubler og klarer ikke konsentrere deg om annet. Jeg tror dette er naturlig, du "blir" jo disse personene du har laget på en måte, du må tenke som dem, føle som dem og finne sjelen deres. Det tar mye energi og tankekrefter og med denne flotte serien du skriver så er det ikke rart at du går mye inn i deg selv i sluttfasen. Du bestemmer alles skjebne, du er den som velger hva disse menneskene skal være eller ikke være. En tøff jobb, men også en svært givende jobb når du leverer et manus du selv er fornøyd med, kan jeg tenke meg :)
Ha en fin helg Jane og gode klemmer sendes deg fra din venninne i den andre skauen :)
Kjære huldra mi,
Ja, her er det i opprør om dagen. Blir rett og slett litt rar når jeg jobber så intenst. Vet ikke om andre merker det, men i denne perioden er jeg slett ikke meg selv nå jeg møter noen på butikken osv. Prater i vei, joda, men hodet mitt er alle andre steder. Det bør nok være slik, tenker jeg, for at det som skrives skal bli bra, men når det hele er over, går luften litt ut av meg, og jeg blir litt tafatt i noen dager.
Visst er det givende å være forfatter, spesielt når man kan leve av det og nyter jobben, slik som jeg gjør. Har noen ganger prøvd å tenke ut en annen jobb jeg kunne hatt, men klarer ikke å finne noen. Så jeg håper at jeg er klar under topplokket livet ut. DA blir det mange bøker da!
HÃ¥per du har det fint i skauen din i dag - her er det hvitt og pent fremdeles, akkurat passe kaldt ute og godt og varmt inne. Vi har det godt, vi - og det er vi takknemlige for.
Varm klem til deg
Hvem du er i Flammedans
Jeg tror du aller mest er Anna av alle du skriver om i Flammedans, for du er som henne: Snill, har gode råd å gi, og alltid tid til en prat. Skjønner jo at du er litt de andre også, ellers hadde ikke kunne beskrive dem så godt, men for meg vil du alltid være Anna, og helt ulike av utseende er dere heller ikke :o)
Fredagsklem fra Beate
SÃ¥ pent skrevet
Så pent skrevet, Beate. Du er snill, du. Kan hende har du rett, jeg vet ikke, men omsorg for mine medmennesker, har jeg. Og man bør ta seg tid, hvis noen trenger en på en eller annen måte.
Og takk for komplimentet, kjære deg. Anna er ung og vakker, jeg er merket av tidens tann, men det er greit. Jeg har livskunnskapen, som jeg deler med henne - det tror jeg at Anna setter pris på. Dessuten haler hun innpå - årene går raskere i Flammedans enn her!
Ha en nydelig lørdag, kjære Beatemor. Jeg håper at dagen blir fin, sammen med dine firbeinte og tobeinte venner.
Stor klem til deg
SÃ¥ hyggelig
Så hyggelig at du skriver en kommentar her, Torunn. Ble glad, jeg nå - og takknemlig
Det er godt og inspirerende å lese det du skriver, for er det noe jeg ønsker, er det at jeg skal skrive på en måte som gjør at leseren lever seg inn i handlingen. Og ja, jeg har hatt noen tøffe tak med Tobias, han er en mørk mann i historien, ond og utspekulert, vanskelig å forstå, men spennende å lese.
Jeg synes at jeg oppnår noe når jeg får en leser til å felle noen tårer, men når du gråter er det du som har oppnådd det største - nemlig å kunne føle empati og medfølelse med mennesker som lever mens du leser.
Det er sagt mangt og mye om serielitteratur og meg som forfatter.
En gang sa en mann til meg: - Du blir jo som en maskin. Det må være umulig for deg å leve deg inn i handlingen når du skriver så mye. Han skulle bare ha visst ... Jeg har til og med et buskap!
Ha en nydelig dag, kjære Torunn, og takk igjen
Kjære Jane!Så spennende å
Kjære Jane!
Så spennende å lese om dine følelser og tanker!! Jeg kan jo ikke si at mine følelser for historiene, personene og alt som skjer er like sterke som dine, for det tross alt du som lever inni Anna's verden og bestemmer alt som skal skje der, men når jeg leser bøkene dine lever jeg meg helt bort, og kan virkelig kjenne alle følelser, historier, personer, hendelser, lukter osv.. jeg har også mang en gang kjent lukten av Anna's sterke kaffe ;) Tårene renner som en foss når du skriver triste ting, og jeg kan ikke en gang tenke meg hvor tøft det må være å skrive om en viss gal mann på Lia (vil ikke nevne noe eksakt, ettersom andre som kanskje ikke har lest det enda leser her inne ;)) og hans planer :( da verker det LANGT inn i mammahjertet mitt, og jeg blir så lei meg!! hva må ikke du føle da liksom!
Dine skildringer og historier griper meg veldig, og jeg føler virkelig jeg kjenner Anna og alle de andre personene i flammedans!! Blir utrolig spennende å følge dem videre!!
TUSEN TAKK for en fantastisk flott serie, som jeg ALDRI får nok av!!
Mvh. en STOR FAN :)
Skriv ny kommentar