Da jeg var ung, drømte jeg om å få barn. Da jentene mine ble voksne, begynte jeg å drømme om barnebarn.

Jeg var med på ultralyden - det føltes mye sterkere enn mine egne ultralyder den gangen jeg gikk gravid. Bildet var så tydelig, det var som om jeg kjente henne allerede.
 

Andre som hadde blitt besteforeldre, beskrev det å få barnebarn som livets krydder, men det var først da jeg satt med mitt eget barnebarn i armene at jeg forsto hva de snakket om.

Minken ble født på RIngerike den 8. juli i 2010, og jeg fulgte fødselen minutt fra minutt via sms fra faren. Det var så nervepirrende at jeg vandret omkring utenfor meg selv, og ville ha det overstått. Det var ikke bare det at det skulle komme en ny jente i familien, men jeg husket mine egne fødsler og tenkte på datteren min som lå der med smerter.

Det sies at døtrenes fødsler blir som morens, og slik var det denne gangen. Det tok ikke lang tid før lille Minken så dagens lys. Da jeg fikk meldingen, var jeg så glad og lettet at jeg gråt og lo om hverandre, og jeg ville helst reise til sykehuset med en gang.

Jeg var nødt til å holde ut noen timer, og da jeg endelig kunne dra, var alt i meg i opprør. Tenk at datteren min, som jeg når som helst kunne se for meg som liten, hadde fått sitt eget barn! Det var helt utrolig - fantastisk!

Det føltes rart å komme inn i sykeværelset. Datteren min lå i sengen, sliten, men glad for at alt hadde gått så bra. Minken hvilte mot sin fars brystkasse, stoltheten oste formelig av ham, og jeg fikk være med å stelle henne og holde henne. Akkurat da var jeg i den syvende himmel.

Hun var så vakker, så yndig at jeg ikke hadde lyst til å reise derfra. Og utenfor vinduene skinte solen, som om selve himmelen feiret det nye livet som var satt til verden.

Dette bildet tok jeg da jeg reiste hjemover. Himmelen kommer ikke til sin rett her, den var enda vakrere. Alt var storslagent denne dagen.

Da Stine Merethe kom hjem, reiste jeg på besøk så ofte jeg kunne. Det var umulig å se seg mett på det nye familiemedlemmet, det var en god følelse å kunne holde henne og kose med henne, lukte på henne.

Tiden gÃ¥r sÃ¥ fort, og  Minken ble større. Hun begynte Ã¥ krabbe, og da hun var ti mÃ¥neder tok hun sine første skritt. Jeg er heldig som bor i nærheten, og har kunnet følge hvert eneste fremskritt. Og følelsene for henne vokser og vokser.

Hun er ofte pÃ¥ besøk, og jeg besøker henne sÃ¥ mye jeg kan. Vi leker sammen, og nÃ¥r vi er alene, leser jeg for henne. Det finnes ikke noe koseligere enn Ã¥ sitte med et lite barn pÃ¥ fanget og lese. En dag vil hun kalle meg Mommo, det gleder jeg meg til. 

Da mine egne barn var små, begynte jeg å lese for dem da de var omtrent tre måneder gamle - det tror jeg at de har hatt nytte og glede av. Ikke minst har de selv blitt glad i å lese bøker. Ja, de skriver også, alle tre.

Og Minken ser ut til å ha de samme interessene. Hun henter stadig bøker hun vil "lese", og hun liker å tegne og se film. Det er en bra begynnelse, det er med på å bygge opp de kunstneriske evnene hennes.

Ellers er Minken en meget praktisk dame. Hun finner ut av alt, og nå legger hun enkle puslespill i superfart!

Jeg så tidlig at Minken er en skøyer. Hun har dette blikket som kjennetegner en som liker å ha det gøy. Det kan man se på bildet over.

Hun liker å tøyse, og er en liten klovn. Noen ganger ler jeg så tårene renner av ablegøyene hennes.

I fjor reiste vi til La Manga. Da fikk jeg en hel uke med Minken - det var morsomt og koselig, alt på en gang :) Man kommer utrolig nær hverandre på en slik tur.

Nå er hun blitt 11/2 år, og "stor" jente. Hun går i barnehage og er glad og fornøyd hele tiden.

I natt overnattet hun hos meg. Det var tidlig opp og full rulle, men når man møter et smil om morgenen, våkner man raskt. En bedre start på dagen skal man lete lenge etter.

Vi drøyde i det lengste før vi reiste til barnehagen. Kjente et lite stikk da hun felte noen tårer idet jeg skulle reise, men det var litt godt også. Hennes tårer og myke armer om halsen var et bevis på at hun er glad i meg.

Og jeg konstaterer at det er riktig det de sier - barnebarn ER livets krydder.