Det er som om tankene sloss om plassen når det er stille i huset, i dag var det en tanke som slo hardere fra seg enn de andre. Det var tanken om rettferdighet.

Det er stor uengihet om definasjonen på rettferdighet, men for meg er rettferdighet at alle skal behandles likt. Alle skal ha den samme muligheten til å utdanne seg, eller ha lik lønn for samme type arbeid osv. Jeg misliker sterkt når jeg ser at det blir gjort forskjell på folk, ja, det er jo ikke til å unngå at man iblant opplever det selv også.

Husker da jeg gikk pÃ¥ skolen, hvor ivrig jeg var i gymtimene - sto pÃ¥ fra begynnelse til slutt. Da karakterboka ble delt ut pÃ¥ slutten av skoleÃ¥ret hadde jeg fÃ¥tt en M, som var en god karakter, men den mistet noe av glansen da jeg fikk vite at en medelev som aldri var med i gymtimene fikk det samme!  Slikt er ikke rettferdig, er det vel? Det verste er at jeg tror det er mange som opplever urettferdighet i skolesammenheng. Vet om en jente som læreren aldri husket navnet pÃ¥ - men karakter fikk hun! Jeg spør: PÃ¥ hvilket grunnlag ble denne karakteren satt?

Jeg blir opprørt når jeg tenker på hvilken makt lærerne har - makt over våre barns liv, deres fremtid. Det er viktig at rettferdighetssansen er til stede, sammen med evnen til å kunne sortere, og til å være profesjonell. Om litt "smisking" fra en elev skal hjelpe denne til å komme inn f.eks. på videregående skoler, er det ikke rettferdig.

En dag kommer jeg nok inn på dette med rettferdighet igjen, dette får være nok for for denne gang.

Jeg spør: Hva tenker du når du hører ordet rettferdighet?
Har du opplevd noe lignende det jeg har skrevet om i dette innlegget?