Store mål
ons, 01/25/2012 - 09:14 | 
jane-mysen
Søndag kveld sendte jeg manus nummer femti til forlaget. Nå er jeg godt i gang med nummer enogfemti.
Å være serieforfatter er på mange måter krevende - når men er ferdig med en bok, går man i gang med neste. Det nytter ikke å hvile på gamle laurbær, er det noe som heter, og som serieforfatter må man må hele tiden "være i gang". I hvertfall hvis man vil leve av det.
Jeg har alltid hatt store mål.
Da jeg var syv år, ba jeg mamma lære meg å strikke. Hun fant frem strikkepinner og garn til dukkeskjerf, men jeg ville strikke genser med lusemønster. Jeg husker at jeg satt bak sofaen og knotet med å holde styr på en rød og en hvit tråd, og strikkepinner. I blant mistet jeg en maske, da gikk jeg til mamma for å få hjelp. Etter hvert klarte jeg å rette feilene mine selv, og genseren ble etter langt om lenge ferdig.
Når jeg skrev stiler på skolen, var de så lange at de fylte skriveboken fra perm til perm, og dagbøkene mine ble raskt fulle av tanker jeg gjorde meg. Skrivingen ble en slags forlengelse av alt jeg hadde i meg, det ble en trøst og en glede.
Slik fortsatte det - det meste jeg holdt på med var utfordrende og tidkrevende.
Når jeg gikk på ski, var det sjelden tre kilometeren jeg gikk - kunne jeg ikke gå "femmer`n" kunne det være det samme. Og når jeg laget snøhuler, hadde de gjerne flere rom og snømennene skulle være kjempestore!
I tankene reiste jeg også langt. Jeg så for meg at jeg skulle bli forfatter, at jeg skulle skrive kjærlighetsromaner (som jeg da leste mange av) og at mange skulle lese meg. Jeg spant på historier døgnet rundt, på mange måter levde jeg i min egen verden. I voksen alder har jeg blitt kritisert for det, men jeg kan ikke se at jeg taper noe på det. I ettertid ser jeg at de fleste av drømmene mine er blitt til virkelighet. Det får meg til å tenke at det virkelig er noe i det de sier om at hvis man bare tror sterkt nok, vil ønsket ditt realiseres.
Da jeg sendte "Utvalgt av gudene" til Cappelen, var det en tykk bunke med en historie som jeg tenkte skulle bli en triologi.
Jeg hadde gjort research i flere år, og mente virkelig at jeg kunne lære folk et og annet om vikingtiden - det mener jeg fremdeles. At forlaget akkurat da holdt på å opprette en avdeling for underholdningslitteratur er en annen historie. Jeg ble antatt på første forsøk, men det var ikke en triologi de planla, det var en bokserie! Da de spurte meg om hvor mange bøker jeg trodde at jeg kunne få ut av ideen min, svarte jeg uten å blunke tjue. Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at jeg ville klare det. Det endte opp med tredve!
Deretter skrev jeg "Barn under månen" på femten bøker, og nå holder jeg altså på med nummer enogfemti i "Flammedans". Tanken på at det kan bli seksti bøker, skremmer meg ikke, selv om det kanskje kan få en og annen leser til å grøsse. For at serien er blitt lang er det ingen tvil om - altfor lang vil enkelte påstå, mens andre ikke vil at det skal slutte.
Serielitteratur er ikke stuerent for alle. En gang på bensinstasjonen, spurte en mann meg om det ikke ville være mer givende å skrive ordentlige bøker. En annen gang, sa en annen at jeg måtte komme meg ned fra min høye hest og finne meg en ordentlig jobb. Jeg blir ikke sint, ikke skuffet, bare forundret. Og jeg sitter ikke på en høy hest, jeg sitter ved skrivebordet mitt, jobber hardt for å klare og ta meg av alt jeg har rundt meg. Jeg har ikke fått primadonnanykker heller, av det som mange vil kalle en stor suksess. Jeg er meg, og slik vil det forbli - for jeg klarer ikke å se at noen er mer verdt enn andre.
I det store og hele er jeg mindre enn en maur.
Jeg ser fremdeles ikke vitsen med å gå en kilometers tur når jeg kan gå en mil, og så lenge jeg er klar under topplokket, vil jeg fortsette å skrive. Til nå er det blitt 95 bøker - det blir spennende å se hvor mange det ender opp med, jeg, med mine store mål, ser for meg flere hundre!
Flere , fra gründere til tatere og mennesker med sterke livshisitorier har spurt om jeg vil skrive bok om dem. Selv om jeg har vært fristet, har jeg vært nødt til å si nei, fordi jeg allerede har for mye å gjøre. Men en dag håper jeg å kunne skrive om mitt eget liv. Kan hende blir boken lite interessant for allmenheten, men jeg tror nok at det er en fin måte å bearbeide levd liv på.
I det store og hele er det å få kjendisstatus uviktig. Det viktige er at jeg klarer å skrive så bra at leserne mine fortsetter å følge meg. Bare da kan jeg gjøre det jeg liker best av alt - å drømme, og skrive!
Jeg ønsker hver enkelt av dere en nydelig dag -
måtte den gi deg det du ønsker av gleder.
Kan du drømme det, kan du gjøre det.
Walter Elias Disney
Kommentarer
Tenk det da, 95 bøker!!!!
Og jeg har lest 88 av dem :o)
Takk for koselig kommentar inne hos meg, og den sjokolade-esken er en Toffifee eske hvoe jeg har dekt lokket med farget kartong og pynta i vei! Er så mye morsomt en kan finne på med sjokolade emballasje har jeg funnet ut :o)
Ha en strålende vinterdag, og god helg
Klem fra Beate
Takk, du trofaste venn <3
Takk, Beate, for at du er så trofast, og for at du er min leser og venn.
Jeg kommer garantert til å bestille noen sjokoladeesker av deg - de er så fine! Perfekte gaver, og jeg anbefaler alle som kikker innom her å ta en kikk på Beates side. Du finner den ved å trykke HER :)
Ønsker deg en nydelig dag, Beatemor
Klem til deg
Ã… skrive
Ligger i genene og hodet ditt.. Noen har det andre ikke.. Jeg liker å skrive, men kunne ikke tenke meg å skrive en bok eller noe sånn.. Noen ganger er det bare godt å skrive om det man rett og slett tenker på.. og du skriver bra her.. Jeg har ikke lest bøkene dine, men kunne tenke meg å lese Utvalgt av gudene da det er en tittel som tiltaler meg.. :=)
Hei Liv!
Jeg har alltid skrevet, så du har nok rett i at det ligger i genene mine. Farfaren min skrev veldig mye, jeg har mange av notatene hans liggende i en kiste her. Så ser jeg at jentene mine har arvet dette, jeg har bare til en viss grad påvirket dem. Enten skriver man eller så gjør man det ikke liksom.
"Utvalgt av gudene" var det første "barnet mitt". Serien hadde mange tilhengere her i landet og ble utgitt i Polen for noen år tilbake. Dessverre går det ikke an å få tak i serien, bortsett fra gjennom finn.no eller qxl.no osv. Man får mye historie fra viktingtiden i denne serien, innpakket i spenning og det andre som må til for at et tema skal fenge.
Skrivingen fyller mye av livet mitt. Noen ganger tenker jeg at det er et kall. Joda, det er absolutt noe jeg vil fortsette med :)
Klem til deg, Liv!
Kjære venninna mi i den andre
Kjære venninna mi i den andre skauen :)
Det er dette som er det du er født til gjøre, det er dette som får deg til å føle glede og det er dette som er deg Jane. Skrivingen din er din lise, din måte å få alle dine kreative tanker til å samles. Bøkene og skrivingen din beviser at du har oppnådd veldig mye av det du drømte om, og du har gjort det fordi du hadde troen på at du kunne klare det. La aldri noen surmagede mennesker få deg til å tro at du ikke er en like god forfatter som de som skriver romaner etc. Du er den du er, du er ærlig, både mot deg selv, og ditt forhold til det å skrive, og derfor blir det så bra det du skriver.
For meg er du Jane, venninna mi i skauen som jeg er veldig glad i. Jeg vet at du skriver og jeg elsker dine skriverier, men først og fremst er du venninnen min :)
Mange varme klemmer sendes fra meg :)
Til damen i den andre skogen
Skriver alltid så pent om meg, du, og jeg koser meg i rosen :)
Det er viktig å ha troen på det man holder på med, enten det er å skrive eller noe annet. Det er mange som rister på hodet av drømmer - det bør man ikke gjøre. Leser en bok nå om den sterke kraften som ligger i følelsene våre, og følelsene blir påvirket av drømmene. Og at man får det man ønsker seg, har jeg mange bevis på :)
Jeg tar kritikk som misunnelse, jeg hehe - det er den beste måten å fikse det på :)
Er glad og takknemlig for at jeg møtte deg. Du er en solstråle i livet mitt
Mange varme klemmer sendes til deg også, fra Hadelandsdamen :)
Takketitakk muumimamma
Jeg har ikke tenkt å gi meg med det første
Og leserne er trofaste, jeg er takknemlig for det 
Ønsker deg en fin kveld, kjære deg.
Klem fra meg
Dette kan du!
Det å skrive må jo være den ultimate jobb for deg . For det skal litt til å holde på leserne bok etter bok, men du klarer det så godt at det er tydeligvis noe du kan, og absolutt bør fortsette med :))
Skriv ny kommentar