Vingeslag
- Lansering: 15. mai 2020
- Forlag: Cappelen Damm
- Illustratør: Sanne Bramsen
- Handlingen er lagt til: Trøndelag
- Tema: Kjærlighet, drama, spenning, mystikk og intriger
- Periode: 1880
- Antall bøker i serien: 30
Ulmende krefter
Trøndelagskysten 1880
Redd for sitt eget liv flykter Gjertrud fra Tyskland. På Fosen bosetter hun seg med Agnar og føder datteren Maria.
Når Maria er i ferd med å bli en voksen, vekkes sterke følelser for barndomsvennen Andreas. Uvitende setter de sitt eget og andres liv i fare. For fra det øyeblikket Maria ble unnfanget, var hun nemlig ment for en annen.
Under hele oppveksten har en fremmed kvinne holdt Maria under oppsikt. Hun utgir seg for å være urtekone, men hvem er hun egentlig? Og hvem er den underlige mannen hun plutselig viser seg sammen med? Sterke krefter er satt i spill.
Brennemerket
Maria fyller snart atten år, og mektige krefter er vekket til live. Til foreldrenes store fortvilelse er hun i ferd med å bli spunnet inn i nettverket fra morens fortid. En kveld blir hun slått ut av salen, og Blesa bringer henne hjem svært forkommen.
«Doktoren er ikke på Fosen,» sa faren opprådd. «Jeg henter Helga Urtekone.»
«Ikke tale om!» utbrøt moren.
«Tenk om det går verk i sårene.» fortsatte han.
«Jeg vil ikke høre snakk om urtekona. Den dagen hun slipper inn her, blir det over mitt lik!»
Maria slo opp øynene. «Jeg blør,» hvisket hun.
Et slør av hemmeligheter
Det hviler en underlig stemning over Sløttet gård. Når Maria forsøker å få Berthe til å fortelle om foreldrenes død, vegrer hun seg.
Gjertrud oppsøker doktoren og hans kone for å fortelle at Solveig venter barn med Daniel, men samtalen tar en uventet vending.
Doktorfruen gikk rett på sak. "Har du hatt upassende omgang med Solveig?"
"Jeg ville ikke ha tatt i henne med ildtand," svarte Daniel.
"Påstår du at du ikke har møtt Solveig?" spurte doktoren.
Daniel nikket. "Ja, og det er sannheten."
Gjertrud trodde nesten ikke det hun hørte. Hun aktet ikke å gi seg. At han løy, visste hun.
Overhengende fare
På Bølsmarka er juleforberedelsene i full gang. Alt er duket for en hyggelig feiring sammen med Kristian Sløttet og søstrene hans, men Maria oppdager snart at noe er galt. Solveig er ikke den samme som før.
Solveig løftet hånden og kom borti tørkleet. Bevegelsen fikk det til å løsne, og blåmerkene lyste mot Maria, som sperret opp øynene. "Hva har Daniel gjort mot deg?" hvisket hun. "Du ser ikke ut på halsen!"
Solveig forsøkte å dekke seg til, men det var for sent.
Et hus i flammer
Maria arbeider hardt på Sløttet. Likevel ser Sigrid på henne med ublide øyne. Den nye tausa oppfører seg også underlig. Det er noe gåtefullt ved henne, og det gjør Maria usikker. Hvem er det egentlig de har ansatt?
En kveld tar huset fyr, og Maria stormer inn for å få Kristian ut av flammene.
Kristian lå på ryggen og sov dypt.
Maria ristet i ham. "Kristian, du må våkne."
Han pustet tungt og snudde seg over på siden.
"Du må våkner, hører du? Huset brenner!" skrek hun.
Innhentet av Skjebnen
Maria har slått seg til ro på Sløttet, og etter hvert våkner følelsene for Kristian. Men Gjertruds fortid kaster lange skygger over dem, og for å beskytte Maria nekter Kristian henne å delta i sankthansfeiringen.
Nå bålet tennes, lengter Maria ned til de andre, men kvelden skal brått ta en helt ny vending.
"Jeg liker ikke å forlate deg," sa Kristian. "Lås døren, og slipp for Guds skyld ingen inn."
Maria lukket døren forsvarlig. En stund senere banket det på. "Hvem er det?" ropte hun.
"Det er meg, Ragnhild. Kristian sendte meg."
Maria tenkte på løftet hun hadde gitt, men det var jo bare tausa. Fort vred hun om nøkkelen og åpnet.
Fotografiet
Alt er ikke som det skal være på Doktorgården. Borghild bebreider sin sønn for å forsømme kone og barn, men Daniel lyver og glir unna.
Det er ingen fotografier i stuen på Sløttet, og etter storrengjøringen bestemmer Maria seg for å henge opp bildet som ligger i kisten på Kristians rom. Det får uante følger.
Uten at hun merket det, hadde Sigrid kommet inn. Nå skar stemmen hennes gjennom rommet. "Hva holder du på med?"
Maria snudde seg og kjente varmen i kinnene. "Det ser du," svarte hun og måtte anstrenge seg for å lyde rolig.
Sigrid kom bort til henne. Hun var blek, nesten hvit i ansiktet. "Hvor fant du fotografiet?"
Alene i fjellet
Er ikke Kristian glad for å bli far? Maria er fortvilet, og spørsmålene hoper seg opp. Hvorfor oppfører han seg så merkelig? Og hvem er egentlig far til barnet?
Inger sliter som gjeterjente. Hun er yngst, men må likevel gjete den kvigen som er mest egenrådig. Verst blir det når Dropla går i myra.
Inger grep fatt i bukkehornet. Lyden skar gjennom luften.
Peder, Anne og Arvid kom i full fart nedover fjellsiden.
"Hjelp" skrek hun. "Dropla har gått i myra."
Anne forsøkte å nærme seg kvigen, men sank til knærne.
"Ikke gjør det!" ropte Inger skingrende.
Peder bannet. "Holder det ikke at du ikke passer godt nok på? Har du tenkt å skremme Dropla så hun graver seg enda lenger ned?"
Sorgtungt hjerte
Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde?
Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste.
"Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger," hvisket han.
" Du er ofte sørgmodig, jeg ser det."
"Alle som mister moren sin, blir vel triste."
"Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig."
"Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner."
Et sannhetens ord
Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren.
Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig.
En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?» «Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han.
«Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut.
«Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?»
Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.
Dans med meg Maria!
Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren.
Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig.
En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?»
«Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han.
«Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut.
«Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?»
Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.
Følelser og forstand
At Lorang er kommet til Åfjord, gjør Gjertrud vettskremt. En nifs tanke om at han fremdeles er tilsluttet Søsterskapet, får nakkehårene til å reise seg.
Sigrid har vondt for å tro at Aslak ikke driver gjøn med henne. Hun prøver å skyve ham vekk, men han gir seg ikke.
Aslak tok hånden hennes. «Jeg tror ikke du ser selv hvor vakker du er.»
«Jeg er ikke vakker,» utbrøt hun. «Du må ikke lyve.»
«Jeg lyver ikke. Jeg er kjær i deg, Sigrid.»
Hun ble brått redd. Vanligvis klarte hun å beherske seg, men nå var det vanskelig å stritte imot.
En drøm brister
Full av engstelse oppsøker Danske-Eli presten. To ravner har slått seg til ved huset hennes. Kan det være Helgas ravner?
Sigrid tar mot til seg og oppsøker Aslak for å fortelle at hun venter barn, men nyheten faller ikke i god jord.
«Du er svanger,» sa han med ett.
«Jeg er lei for det. Vi må gifte oss,» hulket hun.
«Det er klart.» Han hørtes ikke glad ut.
Det ble stille lenge, og Sigrid reiste seg. «Det er best jeg går.»
Han nikket. «Det er vel det.»
Plutselig sto hun på trappen med den lukkede døren bak seg.
Bak den kjærlige fasaden
Kristian har en avtale med Helga urtekone, og det utvikler seg til et skremmende møte. Helga og Søsterskapet truer med å avsløre noe fra fortiden, som kan ta fra ham alt.
Selv om Daniel oppfører seg bedre enn før, er Solveig engstelig. En dag kommer ektemannen når vesle Johan gråter, og hun aner uråd.
«Hva er skjedd?» spurte Daniel.
«Johan falt.»
«Klarer du ikke å passe på ham? Hvorfor gråter han så ofte? Har vi fått enda en svekling?»
«Barn gråter ofte,» svarte hun og unngikk å se på ham.
«Jeg regner med at du kommer til kammerset mitt i kveld,» sa Daniel brått.
En isende kulde krøp innover henne.
Hevntanker
Daniel er forsvunnet, og til slutt går Borghild til lensmannen for å etterlyse sønnen. Det blir satt i gang manngard, og resultatet er gruoppvekkende.
Samuel går med tanker om å hevne moren når faren slipper ut fra fengselet. I håp om at han skal skrinlegge planene, sørger Maria for at han snakker med presten.
Samuel kikket bort på Maria. «Presten preker om det samme hver gang. Hvor lenge må jeg fortsette å møte ham?»
«Preker?» sa Maria.
Han nikket. «Det handler alltid om far og meg. Om tankene mine. Og planene,» la han til.
Under Lines vinger
Søsterskapet truer ikke bare Kristian, snart er det andre som får merke deres makt. Ravnene til Helga Urtekone går til angrep - igjen.
Samuel og Inger får reise til Trondhjem og besøke faren på tukthuset. Tante Line tar imot dem med åpne armer, men vennskapet mellom presten og Maria får tanten til å undre seg.
«Johannes virker som en flott mann.» Line skakket en anelse på hodet. «Det er ikke slik at dere er kjær i hverandre?»
«Nei, nei!» utbrøt Maria forferdet. «Det er ikke noe slikt mellom oss.»
«Det er godt jeg tok feil. Et øyeblikk syntes jeg at jeg så mer enn vennskap mellom dere.»
Gjøkungen
Søsterskapet viser hvilken makt de er i besittelse av når de bortfører Vidar, og Marias største frykt er plutselig blitt virkelighet.
Men det er ikke bare fra den kanten sønnen er truet. Kristian klarer ikke å godta ham.
"Du er en gjøkunge, du, Vidar," sa Kristian lavt.
Marias sønn så engstelig på ham. Kristian visste hvilken innvirkning han hadde på gutten, men hvordan kunne han godta en som Vidar? Han ble unnfanget mot Marias vilje, og tilhørte en flokk med galninger.
Uten å si mer forlot Kristian guttungen, som satt tilbake, usikker og redd.
Svik og bedrag
På Bakken blir hverdagen mer og mer uutholdelig. Andreas unngår moren og Alma så godt det lar seg gjøre. Eneste lyspunkt er hestene og datteren.
Når Solveig flytter til Doktorgården, blir hennes bange anelser til virkelighet.
Svigermoren legger seg borti alt, slik Solveig hadde fryktet.
"Du kan kle på Johan, du, kanskje?" sa Borghild.
Solveig nikket.
"Det er kaldt, du får ta på ham litt ekstra," fortsatte svigermoren.
Nok et nikk. Solveig ble plutselig redd for å bli skikkelig sint og reiste seg. Med knyttede never og såre øyne forlot hun kjøkkenet.
Et vanskelig valg
Lorang skaper usikkerhet rundt seg. I håp om å finne ut hva ektemannen driver med, følger Eli etter ham, men det straffer seg.
Avskyen Kristian viser når det gjelder Vidar, blir stadig verre. Maria skjønner at sønnen må vekk.
«Søler du med melken?» Kristian fiket til Vidar så hardt at gutten ramlet over ende.
«Du har ingen rett til å slå!» ropte Maria.
«Gutten blir ødelagt, slik som du duller med ham,» svarte han.
«Ingen skal slå barn. Det er feigt, Kristian. Du er en feiging!» utbrøt hun.
Vidar klamret seg til henne. «Kristian slo meg,» hulket han.
Vennskapets pris
Det kommer en ny dreng til Bølsmarka. Drengen tilhører Søsterskapet, og uten at noen fatter mistanke, begynner han å lære opp Vidar.
På Sløttet er alt i ferd med å rakne. Forholdet mellom Kristian og Maria er på bristepunktet. Han trekker seg unna, samtidig er han sjalu.
Maria stivnet til. Hun så avventende på Kristian.
«Har du sett noe til Johannes i det siste?» spurte han.
En illevarslende følelse dukket opp. «Jeg har ikke sett ham siden han kom for å snakke med deg.»
«Ikke?» Kristian snudde seg. «Jeg trodde dere var gode venner.»
«Det er vi, men vi ser ikke hverandre ofte, og ...»
Kristian slo neven i bordplaten, smellet fylte hele kjøkkenet. «Ikke lyv for meg!»
Historien gjentar seg
Når det går opp for Gjertrud hvem den nye drengen er, blir hun både overveldet og engstelig. Det blir klart at Vidar er i ferd med å bli en del av Søsterskapet.
Maria bestemmer seg for å komme seg vekk fra Sløttet for alltid og få begge barna i sikkerhet, men når avreisen nærmer seg, svartner det for ektemannen.
«Uansett hva du mener, kommer vi til å dra. Du er klar over det?» sa Maria.
«Du har bestilt billetter med dampbåten,» fastslo han.
Hun nikket.
«Jeg kommer ikke til å stå i veien for deg.» Med de ordene sådde Kristian et frø av håp, men det var før han fortsatte. «Men Trond blir her.»
Forbuden frukt
Maria og Vidar har flyktet, men Johannes finner henne. En kveld stikker de seg vekk i lysthuset.
På Bråten får de en ny arving, men Andreas klarer ikke å leve på en løgn. Han forteller Jenny sannheten.
Andreas så på moren. «Jeg er ikke far til barnet Alma har født.»
Hun stirret på ham. «Hva snakker du om? Det er klart du er faren.»
«Spør du Alma, vil hun nok nekte. Men jeg er ikke barnets far.»
Han bestemte seg for å la henne fordøye nyheten. På et vis hadde hun godt av det, tenkte han og forlot stuen.
Vinternatt
Gjertrud oppsøker Eli for å be henne til julefeiring. Der blir hun møtt av et forferdelig syn.
En ukjent mann kommer til barnehjemmet. Maria og Vidar blir revet ut av den trygge tilværelsen.
«Du og sønnen din trenger et sted å bo.»
«Det stemmer,» sa Maria lavt.
«Folk kaller meg einstøing, men hvis du holder ut å bo ensomt til, er det plass hos meg.»
Maria var fortsatt skeptisk. Hva om mannen tilhørte Søsterskapet?
Lokkesang
Solveig er svært forandret etter fødselen. Torbjørn kjenner henne knapt igjen.
Maria føler seg trygg for Søsterskapet, men så oppdager hun Vidar ved tjernet – han synger sangen Birger fra Søsterskapet lærte ham. Redselslagen løper hun nedover åssiden og griper ham i armen.
«Birger sa jeg skulle øve. Slipp meg. Det gjør vondt.»
«Lov at du aldri gjør det igjen. Lov at du ikke lokker på svanene flere ganger.»
Da hun slapp, gned han armen og skottet engstelig på henne. «Det var Helga,» sa han. «Det var hun som sa jeg skulle gjøre det.»
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).
Typography is the art and technique
Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).