Vingeslag

  • Lansering: 15. mai 2020
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Illustratør: Sanne Bramsen
  • Handlingen er lagt til: Trøndelag
  • Tema: Kjærlighet, drama, spenning, mystikk og intriger
  • Periode: 1880
  • Antall bøker i serien: 

Ulmende krefter

Trøndelagskysten 1880

Redd for sitt eget liv flykter Gjertrud fra Tyskland. På Fosen bosetter hun seg med Agnar og føder datteren Maria.

Når Maria er i ferd med å bli en voksen, vekkes sterke følelser for barndomsvennen Andreas. Uvitende setter de sitt eget og andres liv i fare. For fra det øyeblikket Maria ble unnfanget, var hun nemlig ment for en annen.

Under hele oppveksten har en fremmed kvinne holdt Maria under oppsikt. Hun utgir seg for å være urtekone, men hvem er hun egentlig? Og hvem er den underlige mannen hun plutselig viser seg sammen med? Sterke krefter er satt i spill.

Brennemerket

Maria fyller snart atten år, og mektige krefter er vekket til live. Til foreldrenes store fortvilelse er hun i ferd med å bli spunnet inn i nettverket fra morens fortid. En kveld blir hun slått ut av salen, og Blesa bringer henne hjem svært forkommen.

«Doktoren er ikke på Fosen,» sa faren opprådd. «Jeg henter Helga Urtekone.»

«Ikke tale om!» utbrøt moren.

«Tenk om det går verk i sårene.» fortsatte han.

«Jeg vil ikke høre snakk om urtekona. Den dagen hun slipper inn her, blir det over mitt lik!»

Maria slo opp øynene. «Jeg blør,» hvisket hun.

Et slør av hemmeligheter

Det hviler en underlig stemning over Sløttet gård. Når Maria forsøker å få Berthe til å fortelle om foreldrenes død, vegrer hun seg.

Gjertrud oppsøker doktoren og hans kone for å fortelle at Solveig venter barn med Daniel, men samtalen tar en uventet vending.

Doktorfruen gikk rett på sak. «Har du hatt upassende omgang med Solveig?»

«Jeg ville ikke ha tatt i henne med ildtand,» svarte Daniel.

«Påstår du at du ikke har møtt Solveig?» spurte doktoren.

Daniel nikket. «Ja, og det er sannheten.»

Gjertrud trodde nesten ikke det hun hørte. Hun aktet ikke å gi seg. At han løy, visste hun.

Overhengende fare

På Bølsmarka er juleforberedelsene i full gang. Alt er duket for en hyggelig feiring sammen med Kristian Sløttet og søstrene hans, men Maria oppdager snart at noe er galt. Solveig er ikke den samme som før.

Solveig løftet hånden og kom borti tørkleet. Bevegelsen fikk det til å løsne, og blåmerkene lyste mot Maria, som sperret opp øynene. «Hva har Daniel gjort mot deg?» hvisket hun. «Du ser ikke ut på halsen!»

Solveig forsøkte å dekke seg til, men det var for sent.

Et hus i flammer

Maria arbeider hardt på Sløttet. Likevel ser Sigrid på henne med ublide øyne. Den nye tausa oppfører seg også underlig. Det er noe gåtefullt ved henne, og det gjør Maria usikker. Hvem er det egentlig de har ansatt?

En kveld tar huset fyr, og Maria stormer inn for å få Kristian ut av flammene.

Kristian lå på ryggen og sov dypt.

Maria ristet i ham. «Kristian, du må våkne.»

Han pustet tungt og snudde seg over på siden.

«Du må våkner, hører du? Huset brenner!» skrek hun.

Innhentet av Skjebnen

Maria har slått seg til ro på Sløttet, og etter hvert våkner følelsene for Kristian. Men Gjertruds fortid kaster lange skygger over dem, og for å beskytte Maria nekter Kristian henne å delta i sankthansfeiringen.

Nå bålet tennes, lengter Maria ned til de andre, men kvelden skal brått ta en helt ny vending.

«Jeg liker ikke å forlate deg,» sa Kristian. «Lås døren, og slipp for Guds skyld ingen inn.»

Maria lukket døren forsvarlig. En stund senere banket det på. «Hvem er det?» ropte hun.

«Det er meg, Ragnhild. Kristian sendte meg.»

Maria tenkte på løftet hun hadde gitt, men det var jo bare tausa. Fort vred hun om nøkkelen og åpnet.

Fotografiet

Alt er ikke som det skal være på Doktorgården. Borghild bebreider sin sønn for å forsømme kone og barn, men Daniel lyver og glir unna.

Det er ingen fotografier i stuen på Sløttet, og etter storrengjøringen bestemmer Maria seg for å henge opp bildet som ligger i kisten på Kristians rom. Det får uante følger.

Uten at hun merket det, hadde Sigrid kommet inn. Nå skar stemmen hennes gjennom rommet. «Hva holder du på med?»

Maria snudde seg og kjente varmen i kinnene. «Det ser du,» svarte hun og måtte anstrenge seg for å lyde rolig.

Sigrid kom bort til henne. Hun var blek, nesten hvit i ansiktet. «Hvor fant du fotografiet?»

Alene i fjellet

Er ikke Kristian glad for å bli far? Maria er fortvilet, og spørsmålene hoper seg opp. Hvorfor oppfører han seg så merkelig? Og hvem er egentlig far til barnet?

Inger sliter som gjeterjente. Hun er yngst, men må likevel gjete den kvigen som er mest egenrådig. Verst blir det  når Dropla går i myra.

Inger grep fatt i bukkehornet. Lyden skar gjennom luften.

Peder, Anne og Arvid kom i full fart nedover fjellsiden.

«Hjelp» skrek hun. «Dropla har gått i myra.»

Anne forsøkte å nærme seg kvigen, men sank til knærne.

«Ikke gjør det!» ropte Inger skingrende.

Peder bannet. «Holder det ikke at du ikke passer godt nok på? Har du tenkt å skremme Dropla så hun graver seg enda lenger ned?»

Sorgtungt hjerte

Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde?

Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste.

«Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger,» hvisket han.

» Du er ofte sørgmodig, jeg ser det.»

«Alle som mister moren sin, blir vel triste.»

«Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig.»

«Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner.»

Bok 10

Kommer

Bok 11

Kommer

Bok 12

Kommer

Bok 13

Kommer

Bok 14

Kommer

Bok 15

Kommer