Vingeslag

  • Lansering: 15. mai 2020
  • Forlag: Cappelen Damm
  • Illustratør: Sanne Bramsen
  • Handlingen er lagt til: Trøndelag
  • Tema: Kjærlighet, drama, spenning, mystikk og intriger
  • Periode: 1880
  • Antall bøker i serien: 

Ulmende krefter

Trøndelagskysten 1880

Redd for sitt eget liv flykter Gjertrud fra Tyskland. På Fosen bosetter hun seg med Agnar og føder datteren Maria.

Når Maria er i ferd med å bli en voksen, vekkes sterke følelser for barndomsvennen Andreas. Uvitende setter de sitt eget og andres liv i fare. For fra det øyeblikket Maria ble unnfanget, var hun nemlig ment for en annen.

Under hele oppveksten har en fremmed kvinne holdt Maria under oppsikt. Hun utgir seg for å være urtekone, men hvem er hun egentlig? Og hvem er den underlige mannen hun plutselig viser seg sammen med? Sterke krefter er satt i spill.

Brennemerket

Maria fyller snart atten år, og mektige krefter er vekket til live. Til foreldrenes store fortvilelse er hun i ferd med å bli spunnet inn i nettverket fra morens fortid. En kveld blir hun slått ut av salen, og Blesa bringer henne hjem svært forkommen.

«Doktoren er ikke på Fosen,» sa faren opprådd. «Jeg henter Helga Urtekone.»

«Ikke tale om!» utbrøt moren.

«Tenk om det går verk i sårene.» fortsatte han.

«Jeg vil ikke høre snakk om urtekona. Den dagen hun slipper inn her, blir det over mitt lik!»

Maria slo opp øynene. «Jeg blør,» hvisket hun.

Et slør av hemmeligheter

Det hviler en underlig stemning over Sløttet gård. Når Maria forsøker å få Berthe til å fortelle om foreldrenes død, vegrer hun seg.

Gjertrud oppsøker doktoren og hans kone for å fortelle at Solveig venter barn med Daniel, men samtalen tar en uventet vending.

Doktorfruen gikk rett på sak. "Har du hatt upassende omgang med Solveig?"

"Jeg ville ikke ha tatt i henne med ildtand," svarte Daniel.

"Påstår du at du ikke har møtt Solveig?" spurte doktoren.

Daniel nikket. "Ja, og det er sannheten."

Gjertrud trodde nesten ikke det hun hørte. Hun aktet ikke å gi seg. At han løy, visste hun.

Overhengende fare

På Bølsmarka er juleforberedelsene i full gang. Alt er duket for en hyggelig feiring sammen med Kristian Sløttet og søstrene hans, men Maria oppdager snart at noe er galt. Solveig er ikke den samme som før.

Solveig løftet hånden og kom borti tørkleet. Bevegelsen fikk det til å løsne, og blåmerkene lyste mot Maria, som sperret opp øynene. "Hva har Daniel gjort mot deg?" hvisket hun. "Du ser ikke ut på halsen!"

Solveig forsøkte å dekke seg til, men det var for sent.

Et hus i flammer

Maria arbeider hardt på Sløttet. Likevel ser Sigrid på henne med ublide øyne. Den nye tausa oppfører seg også underlig. Det er noe gåtefullt ved henne, og det gjør Maria usikker. Hvem er det egentlig de har ansatt?

En kveld tar huset fyr, og Maria stormer inn for å få Kristian ut av flammene.

Kristian lå på ryggen og sov dypt.

Maria ristet i ham. "Kristian, du må våkne."

Han pustet tungt og snudde seg over på siden.

"Du må våkner, hører du? Huset brenner!" skrek hun.

Innhentet av Skjebnen

Maria har slått seg til ro på Sløttet, og etter hvert våkner følelsene for Kristian. Men Gjertruds fortid kaster lange skygger over dem, og for å beskytte Maria nekter Kristian henne å delta i sankthansfeiringen.

Nå bålet tennes, lengter Maria ned til de andre, men kvelden skal brått ta en helt ny vending.

"Jeg liker ikke å forlate deg," sa Kristian. "Lås døren, og slipp for Guds skyld ingen inn."

Maria lukket døren forsvarlig. En stund senere banket det på. "Hvem er det?" ropte hun.

"Det er meg, Ragnhild. Kristian sendte meg."

Maria tenkte på løftet hun hadde gitt, men det var jo bare tausa. Fort vred hun om nøkkelen og åpnet.

Fotografiet

Alt er ikke som det skal være på Doktorgården. Borghild bebreider sin sønn for å forsømme kone og barn, men Daniel lyver og glir unna.

Det er ingen fotografier i stuen på Sløttet, og etter storrengjøringen bestemmer Maria seg for å henge opp bildet som ligger i kisten på Kristians rom. Det får uante følger.

Uten at hun merket det, hadde Sigrid kommet inn. Nå skar stemmen hennes gjennom rommet. "Hva holder du på med?"

Maria snudde seg og kjente varmen i kinnene. "Det ser du," svarte hun og måtte anstrenge seg for å lyde rolig.

Sigrid kom bort til henne. Hun var blek, nesten hvit i ansiktet. "Hvor fant du fotografiet?"

Alene i fjellet

Er ikke Kristian glad for å bli far? Maria er fortvilet, og spørsmålene hoper seg opp. Hvorfor oppfører han seg så merkelig? Og hvem er egentlig far til barnet?

Inger sliter som gjeterjente. Hun er yngst, men må likevel gjete den kvigen som er mest egenrådig. Verst blir det  når Dropla går i myra.

Inger grep fatt i bukkehornet. Lyden skar gjennom luften.

Peder, Anne og Arvid kom i full fart nedover fjellsiden.

"Hjelp" skrek hun. "Dropla har gått i myra."

Anne forsøkte å nærme seg kvigen, men sank til knærne.

"Ikke gjør det!" ropte Inger skingrende.

Peder bannet. "Holder det ikke at du ikke passer godt nok på? Har du tenkt å skremme Dropla så hun graver seg enda lenger ned?"

Sorgtungt hjerte

Fødselen nærmer seg, og Marias største frykt er at Søsterskapet får rett i at barnet ikke er Kristians. Hva om det stemmer? Vil det synes? Og vet Kristian om det som skjedde?

Samtidig sliter Samuel etter morens død, og Maria gjør det hun kan for å trøste.

"Du trenger ikke å trøste meg, slik du gjør med Inger," hvisket han.

" Du er ofte sørgmodig, jeg ser det."

"Alle som mister moren sin, blir vel triste."

"Det er ikke alle som mister begge foreldrene sine samtidig."

"Far er ikke død. Og hvem vil ha en slik far? Jeg håper han blir sittende i fengsel til han råtner."

Et sannhetens ord

Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren.

Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig.

En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?» «Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han.

«Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut.

«Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?»

Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.

Dans med meg Maria!

Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren.

Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig.

En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?»

«Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han.

«Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut.

«Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?»

Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.

Følelser og forstand

At Lorang er kommet til Åfjord, gjør Gjertrud vettskremt. En nifs tanke om at han fremdeles er tilsluttet Søsterskapet, får nakkehårene til å reise seg.

Sigrid har vondt for å tro at Aslak ikke driver gjøn med henne. Hun prøver å skyve ham vekk, men han gir seg ikke.

Aslak tok hånden hennes. «Jeg tror ikke du ser selv hvor vakker du er.»

«Jeg er ikke vakker,» utbrøt hun. «Du må ikke lyve.»

«Jeg lyver ikke. Jeg er kjær i deg, Sigrid.»

Hun ble brått redd. Vanligvis klarte hun å beherske seg, men nå var det vanskelig å stritte imot.

En drøm brister

Full av engstelse oppsøker Danske-Eli presten. To ravner har slått seg til ved huset hennes. Kan det være Helgas ravner?

Sigrid tar mot til seg og oppsøker Aslak for å fortelle at hun venter barn, men nyheten faller ikke i god jord.

«Du er svanger,» sa han med ett.

«Jeg er lei for det. Vi må gifte oss,» hulket hun.

«Det er klart.» Han hørtes ikke glad ut.

Det ble stille lenge, og Sigrid reiste seg. «Det er best jeg går.»

Han nikket. «Det er vel det.»

Plutselig sto hun på trappen med den lukkede døren bak seg.

Bak den kjærlige fasaden

Kristian har en avtale med Helga urtekone, og det utvikler seg til et skremmende møte. Helga og Søsterskapet truer med å avsløre noe fra fortiden, som kan ta fra ham alt.

Selv om Daniel oppfører seg bedre enn før, er Solveig engstelig. En dag kommer ektemannen når vesle Johan gråter, og hun aner uråd.

«Hva er skjedd?» spurte Daniel.
«Johan falt.»
«Klarer du ikke å passe på ham? Hvorfor gråter han så ofte? Har vi fått enda en svekling?»
«Barn gråter ofte,» svarte hun og unngikk å se på ham.
«Jeg regner med at du kommer til kammerset mitt i kveld,» sa Daniel brått.
En isende kulde krøp innover henne.

Hevntanker

Daniel er forsvunnet, og til slutt går Borghild til lensmannen for å etterlyse sønnen. Det blir satt i gang manngard, og resultatet er gruoppvekkende.

Samuel går med tanker om å hevne moren når faren slipper ut fra fengselet. I håp om at han skal skrinlegge planene, sørger Maria for at han snakker med presten.

Samuel kikket bort på Maria. «Presten preker om det samme hver gang. Hvor lenge må jeg fortsette å møte ham?»

«Preker?» sa Maria.

Han nikket. «Det handler alltid om far og meg. Om tankene mine. Og planene,» la han til.

Utgivelse 14/10-22

Under Lines vinger

Søsterskapet truer ikke bare Kristian, snart er det andre som får merke deres makt. Ravnene til Helga Urtekone går til angrep - igjen.

Samuel og Inger får reise til Trondhjem og besøke faren på tukthuset. Tante Line tar imot dem med åpne armer, men vennskapet mellom presten og Maria får tanten til å undre seg.

«Johannes virker som en flott mann.» Line skakket en anelse på hodet. «Det er ikke slik at dere er kjær i hverandre?»

«Nei, nei!» utbrøt Maria forferdet. «Det er ikke noe slikt mellom oss.»

«Det er godt jeg tok feil. Et øyeblikk syntes jeg at jeg så mer enn vennskap mellom dere.»

Her kommer bok 17

Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).

Her kommer bok 18

Typography is the art and technique of arranging type to make written language legible, readable and appealing when displayed. The arrangement of type involves selecting typefaces, point size, line length, line-spacing (leading), letter-spacing (tracking), and adjusting the space within letters pairs (kerning).